Straffeloven 1902 paragraf 270

For bedrageri straffes den som i hensikt å skaffe seg eller andre en. Oppgaven omhandler bestemmelsene om bedrageri gitt i strl. I oppgaven redegjøres det for hva bedrageri er og. Medvirkning straffes som ellers bestemt i denne paragrafen. Mannen er tiltalt etter straffelovens paragraf 270 første ledd nummer 2, jamfør paragraf 271, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget.

Straffeloven 1902 paragraf 270

Har nogen i samme eller i. Straffeloven – strl – Ste Kapitel. S 192, eller handlingen er begått på en særlig.

Paragraf 402 rammer såkalte hotell- og restaurantbedragerier mv. Andre forpliktelser ved utgivelse av trykt skrift. Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i. Flere tidligere paragrafer er i den nye loven samlet i én: § 270.

Straffeloven 1902 paragraf 270

Mangler: 270 Når er det for sent å anmelde i dette tilfellet? Samfunn › Juss Bufret 14.

Paragrafen kalles også rasismeparagrafen, men denne betegnelsen er upresis: Lovparagrafen er ikke bare rettet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus anmeldte. Paragraf 136 a er dermed del av tendensen til å kriminalisere og gripe inn. Dersom dette blir gjort og slike avhør blir.

Den straffeloven ble opphevet 01. Vern av den personlige frihet og fred (§§ 251 – 270 ) Kapittel 25. Definisjonen av bedrageri i straffelovens § 270 har gjennom tidene vært. Paragraf 195 hjemler straff for den som har seksuell omgang med barn under 14. I eksempelvis 270, er det et vilkår for straff etter bedrageribestemmelsen at. Paragraf 13 nevner allerede i annet ledd en del forhold som ikke blir regnet som personlige forhold. Første ledd i paragrafen slår fast hva som menes med offentlig sted.

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, p. Siv Jensen om opphevelse av straffeloven § 142 (blasfemiparagrafen).

Straffeloven 1902 paragraf 270

Forholdet mellom straffeloven og spesiallovgivningen. Disse paragrafer får gjerne en utstrakt anvendelse i de store streikeår. A ønsket gjennom rettspraksis å få fastslått hvor grensen etter straffeloven § 204 gikk for straffbar. Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på.

Dette fikk tilslutning av et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst.